Uklare regler og ansvarsforhold gjør at gjerder forfaller og husdyr havner i veibanen. Nå krever flere grunneiere at myndighetene tar ansvar både for bygging og vedlikehold av gjerder langs norske veier.

Når sauer og storfe kommer seg ut på norske fylkes- og riksveier er ikke dette kun et arbeidskrevende problem for bonden – det får også store følger for trafikksikkerheten. Nå tar flere landbrukere og fagpersoner til orde for en nasjonal gjennomgang av ansvarsforholdene, og mener det bør innføres felles regler og standarder for gjerdehold langs norske veier.

En av disse erJogeir Agjeld, som driver Agjeld gård i Stryn kommune. Jogeir, som både er sauebonde på slektsgården og jobber som konsulent i Norsk Landbruksrådgivning, har i dag 170 sauer i utmark på sørsiden av Nordfjorden.

Langs gården går fylkesvei 60 – tidligere omtalt som en av Norges dårligste veistrekninger. I perioden 2008–2018 ble veien betydelig oppgradert, med blant annet nye tunneler. Men én ting manglet da prosjektet ble ferdigstilt: gjerder mot utmark.

– Det ble sprengt tunneler og bygd ny vei for store beløp, noe som skapte en bedre fylkesvei mellom Olden og Innvik. Men gjerdet som skulle hindre husdyrene fra å ta seg inn på veien, ble aldri bygget. Grunneierne skulle få betalt for å sette opp gjerdet selv, men prosjektet kokte bort i byråkrati. Dermed ble det aldri satt opp skikkelige gjerder langs veien, forteller Agjeld.

Fordi fylkesveien går tett på utmark, tar sauene seg stadig ut på veibanen – med potensielt fatale konsekvenser.

– Vi har måttet hente dyr ut av tunneler i full trafikk. Dette kunne vært unngått hvis det fantes en fast ordning der Vegvesenet bygger og vedlikeholder gjerder som en del av veiprosjektet. Uten sikre gjerder får vi ingen trygg vei, og det er urimelig å forvente at den enkelte grunneier skal sitte igjen både med kostnad og risiko, mener Jogeir Agjeld.

Utdaterte avtaler og vedlikehold

På Rennesøy i Rogaland driver Jostein Eiane gårdsbruket Sokn Gard, med rundt 50 melkekyr og 320 sauer. Eiane leier jord langs E39, og har i flere år slitt med gjerdeproblematikk etter at grunneieren i sin tid inngikk avtale med Vegvesenet om å overta gjerdeansvaret i bytte mot en engangssum.

– Avtalen som ble inngått tidlig på 1990-tallet er utdatert. I dag er det en helt annen virkelighet i og med av vedlikeholdskostnadene har eksplodert, materialene er dyrere og trafikken langt større på veistrekningen. Det kreves en helt annen type gjerder i dag enn dem som ble satt opp på 90-tallet, og vedlikeholdet har blitt urimelig kostbart, forteller Eiane.

Han mener myndighetene ikke kan fraskrive seg ansvar for sikringstiltak på grunn av gamle avtaler som ikke gjenspeiler dagens kostnadsnivå. Eiane henviser også til den nylige dommen mot Bane Nor på Sørlandbanen, der selskapet ble dømt til å stå for vedlikeholdet av dyregjerder langs jernbanen.

– Det er ikke rimelig at landbruket skal ta vedlikeholdskostnadene for gjerdene i 2025. Når det er stat og kommuner som bygger veiene, og i praksis påfører grunneiere en ulempe, må staten også ta ansvaret for sikringstiltak som gjerder. Dette burde være like selvsagt som ansvaret for asfalt, rekkverk og autovern, mener Eiane.

For å løse utfordringene med dyr på veien fikk Eiane nylig satt opp et 200 meter langt gjerde – en investering han selv valte å dekke til tross for at jorda langs veien ikke er hans.

– Nasjonalt problem som krever nasjonal løsning

Ragnar Vikingstad, fagansvarlig i HT Gjerde Norge, har førstehåndskjennskap til utfordringene rundt gjerdehold i hele landet. Vikingstad mener dette er en sak som krever nasjonale regler.

– Bygging og vedlikehold av gjerder langs vei er et nasjonalt utfordring, og noe man må finne en standardisert løsning på. I dag finnes det ingen entydige regler for hvem som har ansvaret for gjerder langs riks- og fylkesveier, og praksisen varierer fra kommune til kommune. Det må det bli slutt på, mener Vikingstad.

Han peker på at gjerdehold må inkluderes som en naturlig og fast del av alle veiutbygginger – både ved oppgradering av vei og ved nye prosjekter.

– Når man bygger eller vedlikeholder vei, må dette også inkludere solide gjerder som tåler norske forhold. Dette er avgjørende for å beskytte både dyr og trafikanter. En nasjonal gjerdestandard og en tydelig praksis vil bidra både til færre konflikter, lavere vedlikeholdskostnader og tryggere veier, avslutter Vikingstad.