Grunneiere blir «bondefanget» når de bygger gjerder for det offentlige

Bønder som på oppdrag fra det offentlige setter opp husdyrgjerde langs egen eiendom, påtar seg også vedlikeholdsansvaret for gjerdet over tid. Dette medfører ofte store kostnader for bonden og er samtidig en utfordring for dyrevelferden, mener gjerdekspert og fagansvarlig i HT Gjerde Norge AS, Ragnar Vikingstad.

I forbindelse med bygging av nye veier eller annen ny infrastruktur i Norge, er det offentlige pålagt å sette opp husdyregjerder som sikrer mot at husdyr tar seg ut på trafikkerte vei eller på annen måte tar skade. Ved slike prosjekter får som regel grunneier langs veien tilbud om å sette opp husdyregjerdene selv, noe mange velger å takke ja til.

Beitegjerde langs vei

Utfordringen ved å gjøre denne jobben selv er imidlertid at man samtidig påtar seg ansvaret for alt fremtidig vedlikehold av gjerdene, forklarer Ragnar Vikingstad, fagansvarlig i HT Gjerde Norge AS.

– Kompensasjonen fra det offentlige for å sette opp gjerder kan i dag være så lavt som 90 kroner meteren. Likevel kan dette virke som et fristende tilbud for mange bønder. Utfordringen er at det sjelden dekker ikke vedlikeholdskostnadene som påfaller bonden over tid, sier Vikingstad.

Ragnar Vikingstad, fagansvarlig i HT Gjerde Norge AS

Ragnar Vikingstad, fagansvarlig i HT Gjerde Norge AS

Ragnar Vikingstad, som i over 10 år har reparert, montert og erstattet gjerder over hele landet, ser daglig eksempler på forfall og ressurskrevende skader på dyregjerder.

– Mange grunneiere tenker ikke over at denne engangskompensasjon kan gjøre dem «bondefanget», for gjerder satt opp i norsk natur krever ofte vesentlig vedlikeholdsarbeid. Dersom gjerder får forfalle medfører det dessuten en direkte fare både for dyr og personer i trafikken, sier Vikingstad.

– Dagens standard er utilstrekkelig

Ifølge prosesskoden fra Vegdirektoratet er det spesifisert at gjerdene langs vei har et minimumskrav på 5 cm tjukke trepåler og sekskantnetting med ca.10 cm åpning. Dette har lenge vært normalen for gjerder som skal holde dyr borte fra norske veier.
Denne gjerdestandarden er utilstrekkelig og skaper helt unødvendige utfordringer, ifølge Vikingstad.

– Ikke bare ser vi at kvaliteten på gjerdene ikke holder mål, og at dette relativt raskt krever mer vedlikehold. Men en annen utfordring er at nettingtypen gjør at dyr kan sette hodet fast i gjerdet og blir skadet eller omkomme, sier Vikingstad.

Han mener det er på høy tid å innføre strengere krav både til montering av gjerder og gjerdekomponenter, slik nye standarder har blitt innført for alle typer oppdrag innenfor vei- og anleggsarbeid de siste tiårene.

Sterkt flettverksgjerde for sau

– Sikkerhet og bærekraft i forbindelse med gjerder må prioriteres høyere enn i dag, og dette ligger på Vegdirektoratets bord. Faktum er at det ikke er spesielt kostbart å heve kvaliteten på gjerdene til en akseptabel standard, så dette handler i første rekke om kunnskap og vilje.

– Dersom grunneier sier nei til å bygge gjerdene selv, må det offentlige stå både for bygging og vedlikehold. Slik situasjonen er i dag er dette ofte den beste løsningen både for bøndene og dyrene deres, avslutter fagansvarlig og medgründer i HT Gjerde Norge AS.

Har du spørsmål om vedlikehold av gjerder eller gjerdemontering, eller trenger du et nytt gjerde?

Ta kontakt med din lokale HT Gjerde-avdeling.

Les også

Jogeir Agjeld

Bønder ber Statens vegvesen ta gjerdeansvar langs vei

Uklare regler og ansvarsforhold gjør at gjerder forfaller og husdyr havner i veibanen. Nå krever flere grunneiere at myndighetene tar ansvar både for bygging og vedlikehold av gjerder langs norske veier. Når sauer og storfe kommer seg ut på norske fylkes- og riksveier er ikke dette kun et arbeidskrevende problem for bonden – det får ... Les mer

Geitebonde Andreas Blixgård og datteren Signe

8 000 meters bygdegjerde sikrer god sameksistens mellom reindrift og landbruk

Geitebonde Andreas Blixgård i Storvik i Nord-Troms var initiativtaker da grunneiere i bygda fikk satt opp et felles reingjerde mot utmarka. Prosjektet, som har fått støtte fra tilskuddsordningen konfliktdempende tiltak, er det største i sitt slag i Norge. – Det nye gjerdet vil legge grunnlaget for et godt samarbeid mellom partene, sier Blixgård. Hyppige besøk ... Les mer